Mannen ble overlykkelig. Han stod grytidlig opp og bega seg ut på tur i hundre over at han endelig skulle få eie egen jord. Han løp av gårde og kom lenger og lenger etter som dagen gikk. Flere ganger stoppet han opp og
lurte på om han skulle gå tilbake og si seg fornøyd, men jo lenger han gikk, jo lenger ble trangen etter mer. Til slutt gikk det mot kvelden og han begynte på hjemveien for å rekke det før solnedgang. Han forstod raskt at dette ville bli vanskelig, for han hadde tilbakelagt mange kilometer. Han sprang det forteste han orket og rakk såvidt å komme tilbake til godseieren før solnedgang, men falt sammen og døde av ren utmattelse.
Det finnes en liten mann borte i Russland som heller aldri får nok eiendom. Et liv er lite verdt i møte med stormannsgale ambisjoner. Når får man egentlig nok, hvis ingen stopper deg? Det undrer meg titt og ofte hvordan vi har kommet langt innen felt som teknologi, medisin og forskning, men fortsatt står på samme sted som Kain og Abel, eller Ain og Kabel som en venn av meg kalte dem. Rent menneskelig sett står vi på stedet hvil og Bibelens mange fortellinger og intriger kunne like gjerne skjedd den dag i dag. Så kanskje du skulle børste støv av den og jeg utfordrer deg til å slå opp Paulus andre brev til Timoteus 3, for å se om det er noen likhetstrekk med Norge 2022 og det som beskrives her.
For hvis det er det, så kunne det jo være andre ting som ligner også...
Hvor kommer all striden og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene, som fører krig i kroppen deres? Dere begjære, men får ikke noe. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.
Jak 4,1-2
