For å være ærlig er det mangelvare i kirken også. Hele tiden handler det om å fremstå best mulig og være den beste versjonen av deg selv. Pen nok, rik nok, smart nok og populær nok. Vi må løfte frem dette ordet igjen og igjen, for uten nåde blir det uutholdelig som menneske.
Jeg vil slå et slag for god nok: -Jeg gjorde så godt jeg kunne selv om resultatet ikke ble all verdens, -Jeg strøk. Eller- Jeg kløna det til denne gangen også. Det var godt ment, men det gikk skeis.
Livet er fult av muligheter, men dermed også veldig mange muligheter for å feile, og det er lov. Det skal være lov å komme til kort, formulere seg feil eller tankeløst. Sannheten er at vi vokser på å feile, men det er smertefullt. Som attenåring med ferskt sertifikat, men ingen bil, var jeg så heldig å få låne kassebilen av noen i kirken som drev et asfaltfirma. Stolt som en hane og høy på meg selv skulle jeg besøke noen venner på en hytte. På hjemveien mistet jeg et øyeblikk fokus på veien mens jeg strakk meg etter solbrillene som hadde falt mellom setene. Bilen skjenet til siden, forsvant ned en skråning og stanset ikke før den stod i 45graders vinkel inntil en stor osp. Det eneste som overskygget frykten min, var skammen. Tilliten jeg hadde blitt vist var blitt kastet bort ved et øyeblikks ubetenksomhet. Nå ventet den vonde, vanskelige telefonsamtalen til bileieren. Jeg husker at jeg lå rett ut på bakken og prøvde å formulere en type forklaring som virket forståelig og troverdig, jeg fant ingen…
Erfaringsmessig er det èn jeg er aller minst nådig med, meg selv. Frykten for å mislykkes kan til tider bli større enn håpet om å klare det og da er jeg min egen verste fiende. Hva har jeg å komme med som ikke andre gjør bedre? Tankene går i ring og kan være vanskelig å komme ut av. Grubling tror jeg det kalles når det ikke fører noe sted.
Vi eldes alt for raskt, og lærer altfor seint, dessverre. Kanskje vi burde bli flinkere til se tilbake på de gangene det så riktig stygt ut. De gangene jeg var overbevist om at løpet var kjørt og alle utveier blokkert. Tenk, jeg er her ennå, det gikk bra, det løste seg. Utrolig nok. Så det skal ordne seg denne gangen også.
Bibelen handle om nye sjanser. Den inneholder nok av eksempler på mennesker som kommer til kort og surrer det til på egenhånd, men som får muligheten til å reise seg igjen. Det er viktig å strekke seg etter gode idealer, utvikle en god karakter, holde noe for sant og noe for løgn, men det må alltid være lov å feile. Denne nåden skal følge alle som tror og denne ettermiddagen fikk jeg erfare det selv. Etter å ha forklart for Ole Bjørn(bileieren) hva som hadde skjedd, ble det en kort stillhet etterfulgt av svaret som jeg alltid vil huske:- Lars, ro ned, dette ordner seg, alle kan vi gjøre feil.
For av nåde er dere frelst
ikke glem det!
Gud velsigne deg!’
Mvh
Lars Martin Lillevold
