Nå fikk jeg endelig høre det av en ekte professor(Noreena Hertz), det vi har visst lenge. I hennes bok "Ensomhetens århundre", beskrives sosiale medier som vårt århundres tobakksindustri. De passifiserer, skiller, stenger ute, skaper avhengighet, sprer gift, de hindrer naturlig menneskelig kontakt og er i praksis alt annet enn sosiale. 400 venner på snapchat, men ingen som savner meg. 300 likes, men ingen som spør om jeg vil finne på noe.
Ensomhet er like skadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. Vi er sosiale av natur, vi trenger fysisk kontakt fra fødselen av. Selv 30 sekunders konversasjon på butikken har positiv effekt på vår følelse av tilknytning og vår helse. Allerede før Covid-19 var vi isolert fra hverandre, og det har ikke blitt bedre. I Japan har man sett et økende antall eldre mennesker som begår lovbrudd rett og slett for å komme seg ut av ensomheten og inn i et fellesskap..i fengselet. Heller fengsel enn ensomhet.
Det er krevende å drive menighet og kirke for tiden, men det er nødvendig. De fleste av oss har erfaring med ensomhet, for alle trenger vi et sted å bli sett, hørt og verdsatt. En av de eldre i menigheten sa oppgitt: jeg vil heller dø av Korona enn av ensomhet. La oss forsøke og unngå begge deler, tenker jeg. Til oss som tidvis kjemper med ensomhet, kanskje dette er anledningen Gud trenger for å nå inn til meg. Om du har forlatt ham, har han aldri forlatt deg.
- Pastor Lars Martin Lillevold -
Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Matt 28,20
